Den 28. og 29. september arrangerte Bedre læring, bedre jurister fagdidaktisk konferanse ved Universitetet i Bergen. Under konferansen deltok tilreisende fra mange ulike utdanningsinstitusjoner i Norden, som utdanner både jurister og ikke-jurister. Dagene var lagt opp med presentasjoner, deling av erfaringer og diskusjoner rundt dagsaktuelle spørsmål i dagens jussutdanning. Mellom innspillene og underveis i konferansen var det satt av tid til mingling og diskusjon. Vi takker for en inspirerende og spennende konferanse som rettet fokus på viktige temaer.
I denne artikkelen gis det et lite innblikk på hva som ble løftet frem og diskutert under samlingen. I etterkant av hver presentasjon ble det stilt spørsmål fra salen, og deltakerne kunne komme med egne refleksjoner.
Dag 1
Introduksjonsforedrag med dekal Karl Harald Søvig
Konferansen ble innledet med at Dekanen på Det juridiske fakultetet i Bergen, Karl Harald Søvig, ønsket alle velkommen. Søvig satte fokus på at jusstudentene skal ut i arbeidslivet, og at vi har en relativt praksisrettet utdanning ved UiB i dag. Selv om arbeidsgivere er fornøyde med studentene som utdannes stilte han spørsmål ved om jussutdanningen er god nok. Han løftet frem at vi trenger at studentene tenker kritisk og stiller spørsmål både underveis i studiet, men også gjennom hele arbeidslivet. Noe av det som er utfordrende med å lære bort juss, og lære seg juss, er den juridiske metoden. Den juridiske metoden krever tid for modning, og kan vanskelig sammenlignes med mange fag. Etter dekanens åpningstale var det klart for en rekke interessante foredrag og diskusjoner.
Hva særpreger juridisk fagdidaktikk?
Professor Synne Sæther Mæhle og professor Jan-Ove Færstad, fra UiB, startet med en presentasjon om hva som særpreger juridisk fagdidaktikk. De trakk blant annet frem rettens rolle i samfunnet, med fokus på stabilitet og fleksibilitet. Den juridiske metoden gir oss rammer å jobbe innenfor, hvor vi søker å finne et argumentasjonsrom, samtidig som metoden er fleksibel og hele tiden er i utvikling. Kildetilfanget øker spesielt internasjonalt, og det blir mer og mer omfattende regelverk på flere områder av jussen. Samtidig skal vi utdanne praktikere til mange ulike roller, «generalister».
Hva er studentaktiv læring?
Videre snakket førstelektor Kristine Korsnes, fra UiT, om hva studentaktiv læring kan være, og hvordan vi kan tilrettelegge for det på masterstudiet i rettsvitenskap. Hun fokuserte blant annet på at studentaktiv læring i stor grad handler om hvilken rolle underviseren og studenten har i læringssituasjonen, og at det for eksempel er viktig å bygge relasjoner. Korsnes sa også at studentaktiv læring ikke handler om forelesninger eller ikke-forelesninger, men at studentene har de verktøyene de trenger for egenstudier, fordi 75 % av studietiden er egenstudier.
Targeted learning in legal education
Neste foredrag ble holdt av lektor Vishv Priya Kohli, fra Copenhagen Business School. Temaet for foredraget var “Targeted teaching in legal education – methods and techniques for large and small class sizes”. Hun snakket om ulike metoder hun hadde brukt i små og store klasser, de store med mellom 50-120 deltakere, de mindre med 30-50 deltakere. Noen av aktivitetene hun fortalte om i de store klassene, med gode erfaringer, var inndeling av grupper på 8 personer, hvor de samarbeidet om en presentasjon. Videre brukte hun aktiviteter hvor studentene skulle lage memes, hun lagde quiz på Slido, og brukte Kanvas for spørsmål og diskusjon. I de små klassene erfarte hun at quiz-konkurranse og «moot court» fungerte svært bra. I den siste aktiviteten hadde hun også invitert en ekstern person med mye erfaring til å lede diskusjonene, noe studentene synes var svært interessant. Hun trakk frem at alle aktivitetene ikke krevde masse tid av henne, og at flere kunne gjenbrukes.
Autentiske oppgaver og komparativ vurdering
Videre snakket professor Synne Sæther Mæhle og postdoktor Guri Lindblad, fra UiB, om autentiske oppgaver og komparativ vurdering som en inngangsport til å diskutere faglige kvalitetskrav med studentene. Her delte de erfaringer med bruk av virkelighetsnære vedtak i forvaltningsrettskurset, og hvordan dette ble mottatt av studentene. (Det finnes mer utfyllende informasjon om dette i et tidligere innlegg på nettsiden).
Kunstig intelligens og Chat GPT
Siste foredrag for dagen var om Chat GPT og KI i jussutdanningen, holdt av Kristine Korsnes ved UiT. Her ble det stilt spørsmål ved, og åpnet for diskusjon om hvordan verktøyet skal brukes som en del av jussutdanningen.
Dagen ble avsluttet med videre diskusjon og middag på Ulriken (i tåke).
Dag 2
Fagdidaktikk for det praktiske rettsliv
Professor Bjarte Askeland, fra Handelshøyskolen BI, startet med å snakke om fagdidaktikk for det praktiske rettsliv. Han stile blant annet spørsmål ved om det er en mismatch mellom studiet og det praktiske rettsliv, og trakk frem noen eksempler. Han trakk frem at når studentene går ut i arbeidslivet kan det være vanskelig å finne og håndtere faktum, fordi man ikke har håndtert samme mengde og innhold på studiet. Videre snakket han om at tempoet på studiet og i arbeidslivet skiller seg fra hverandre, i tillegg til oppgaveteknikk, begrunnelseskrav, det etiske perspektivet man møter og det kollegiale samarbeid. Ved å overlate mye av denne læringen til arbeidslivet, unngår man irrelevant læring på studiet, men på den andre siden lærer man seg kanskje ikke å utvikle det etiske kompasset på samme måte.
Ferdighetsstigen
Videre snakket professor Erling Hjelmeng, fra UiO, om ferdighetsstigen som et hjelpemiddel for å sikre sammenheng og progresjon i juristutdanningen. Det ble trukket frem at det var et behov for å få inn et trinn mellom fjerde studieår og masteråret, fordi det var en oppfatning om at man nådde et nivå, og at læringskurven stoppet på et visst nivå. Det ble blant annet opprettet skriveverksteder med veiledningsvideoer og fokus på drøfting.
Implimentering av studentaktiv undervisning og blended learning
Studielektor Pernilla Ulla Knudsen, fra Københavns Universitet, snakket videre om implementering av studentaktiv undervisning og blended learning på BA-faget Rettssystemet og Juridisk metode. Hun snakket blant annet om bruken av «flipped classroom», at læring er en sosial aktivitet, klasseromsledelse og samarbeid. Hun trakk også avslutningsvis frem at studentene kan ufattelig mye, dersom man lar dem.
Metakognisjon i juridiske studier
Videre snakket professor Claes Martinson om metakognisjon i juridiske studier. Betydningen av metakognisjon er å kunne observere og forstå sin egen læringsprosess og sin egen læring. Han har undersøkt, og stilte spørsmål ved hva det vil bety dersom eksaminator og studenten får mulighet til å stille spørsmål og ha en samtale i forkant av eksamineringen. Han trakk frem at det i læreplanmål på utdanningen ofte er et krav om at studentene skal kunne identifisere hva man forstår og ikke, men stiller spørsmål ved om dette egentlig blir prøvd i Norden.
Utdanningsarbeid på avstand
Universitetslektor Magnus Kristoffersson, fra Örebro Universitet, snakket deretter om utdanningsamarbeid på avstand mellom Örebro universitet, Linköpings universitet og Universitetet i Antwerpen. I skatterettsfag hadde han utviklet case-arbeid i samarbeid med arbeidslivet, som 30 studenter fikk mulighet til å ta. Kurset bestod av introduksjosforelesninger, casearbeid, samundervisning med Antwerpen og en sluttundervisning. Kurset er bygget opp på den måten at det er relevant for både de svenske og de belgiske studentene. På denne måten har kurset et komparativt tilsnitt. I grupper skal svenske og belgiske studenter undervise hverandre i svensk og nederlendsk rett, for å til slutt komme frm til om en tilflytter burde bosette seg i Sverige eller i Belgia. Kurset avsluttes med en presentasjonskonkurranse hvor jurister fra Delloite deltar som dommere.
Studenten som underviser
Siste foredrag før paneldebatt ble holdt av Studentleder Andrea Grytten og Julie Lundin med temaet, Studenter som underviser. Her var fokuset særlig på arbeidsgruppelederordningen i Bergen, og deling av egne erfaringer i rollen som arbeidsgruppeleder. Det ble gitt en liten forklaring på hvordan ordningen fungerer, hvem som blir ansatt i rollen, og egne erfaringer. Noe av det mest positive med arbeidsgruppelederordningen er at studenter følger andre studenter gjennom et helt år, både faglig og sosialt, at dette er den læringsaktiviteten studentene er mest fornøyde med, og at man som arbeidsgruppeleder gis tillitt og lærer mye fag og lederegenskaper.
Paneldebatt
Konferansen ble avrundet med en fremtidsrettet debatt – hvilke muligheter og utfordringer står vi ovenfor de kommende årene? I paneldebatten avslutningsvis var diskusjonen særlig rettet mot internasjonalisering, tverrfaglighet, å beholde sterke fagmiljøer, spesialisering og teknologi. Det kom innspill på at juristrollen endres, at vi må reflektere rundt hvor teoretisk-/praksispreget jusstudiet skal være, at vi har et samfunnsoppdrag som handler om å ivareta det samfunnet trenger og at vi både trenger jurister som løser konkrete spørsmål, men også de som tenker langsiktig og stiller de kritiske spørsmålene.
Vi takker igjen for alle gode innspill og diskusjoner, og gleder oss til å ta det med videre inn i arbeidet med jusutdanningen.
No Responses