Heldagsseminar
Høsten 2021 ble den nye studieordningen ved Det juridiske fakultetet i Bergen implementert. Den 21. oktober ble det gjennomført heldagsseminar for alle emneansvarlige på 1.-3. studieår. Formålet med seminaret var å gjennomføre evaluering og erfaringsutveksling etter at første studieår med den nye studieordningen var gjennomført, og implementeringen på andre studieår var godt i gang. Teksten skal gi en kort innføring i hvilke temaer som ble diskutert og lagt frem under seminaret.
Temaer og problemstillinger i seminaret
I seminarets første del ble det presentert funn fra studentevalueringen på 1. studieår arrangert i regi av prosjektet «Bedre læring, bedre jurister». Det ble satt av tid til tilbakemeldinger fra emneansvarlige om hvilke erfaringer de hadde gjort seg med nye lærings- og vurderingsformer. Målet var at alle emneansvarlige skulle lære av hverandres erfaringer, på tvers av emnene.
Videre i seminaret var temaet hvilke grep vi kan gjøre for å heve kvaliteten på læring og vurdering i studiet. Det ble særlig diskutert hvordan vi kan jobbe med storgruppeundervisningen slik at den i større grad fyller sin funksjon i læringsdesignet.
Til slutt ble det rettet fokus mot hvordan vi sensurerer besvarelsene studentene leverer. Grunnlaget for diskusjonen er at det i dag ikke er noen særskilt opplæring av nye sensorer.
I denne teksten fokuseres det først og fremst på storgruppeundervisningen.
Storgruppeundervisningen
Fordi storgruppeundervisningen er en viktig og stor del av studentenes læringsaktiviteter, ble det rettet et særlig fokus mot denne delen. Denne delen av seminaret ble ledet av de to studentlederne, Andrea Sofie Grytten og Julie Hausland Lundin. Studentlederne er selv fremdeles studenter, og hadde utformet et forslag til metoder for mer studentaktivitet i storgruppene, og åpnet for diskusjon blant de emneansvarlige.
Bakgrunnen for presentasjonen var evalueringsrapporten, egne erfaringer, samtaler med studentene og de emneansvarlige og referansegruppemøte (en student representerer en studentgruppe på 10-12 studenter, som i forkant av møtet hadde diskutert ulike tilsendte spørsmål).
Tema
Temaet for presentasjonen og diskusjonen var hvordan storgruppene kan gjøres mer studentaktive. Storgruppene er en svært god arena for studentdiskusjon, da studentene samles i gruppe på rundt 30 sammen med sine respektive arbeidsgrupper (en studentgruppe som følger hverandre gjennom et helt studieår). I tillegg er storgruppene ledet av en vitenskapelig ansatt ved fakultetet, og skal dermed være en trygg arena ledet av en med høy faglig kompetanse. Prosjektet mener det er mye potensiale som kan utnyttes, og at det er flere tiltak som kan gjøres for å bidra til mer studentaktivitet.
Studentenes opplevelse
Ut fra evalueringsrapporten fremgikk det at 60 % av studentene mener storgruppene er viktige for deres læring. Det var spesielt studentene på den nye studieordningen som svarte at storgruppene var viktige for dem. Grunnene var blant annet at de opplever at oppgavene har stor relevans mot eksamen, på grunn av vanskelighetsgraden på oppgavene.
Utfordringene i storgruppeundervisningen
Både studenter og emneansvarlige forteller om at det er utfordrende å få studentene i tale. Mange studenter kvier seg for å ta ordet, og storgruppeunderviserne synes det er vanskelig å finne måter å aktivisere studentene på. At studentene og professorene synes det er problematisk å få i gang en diskusjon henger også sammen med at studentene har et stort fokus på å finne det «riktige svaret» og en «mal» for oppgaveløsning. Mange studenter ønsker å få et fasitsvar på hvordan en oppgave skal skrives, eller å få et konkret svar på problemstillinger, heller enn å diskutere.
En siste problemstilling vil har villet ta tak i er forskjellsbehandling. Tilbakemeldinger vi har mottatt blant studentene har vist at flere føler seg forskjellsbehandlet når det gjelder undervisningsopplegget i storgruppeundervisningen. Forskjellsbehandling kan blant annet skje ved at enkelte storgrupper får tilsendt ekstramateriale i etterkant av gruppene, eller at enkelte grupper får en grundig power point under storgruppene. Det vil aldri være mulig å gi studentene den helt samme undervisningen, og det er heller ikke meningen. De som underviser må kunne ha faglig frihet og kunne bruke ulike gjennomføringsmåter. Likevel tror vi det noen ulikheter vi må tilstrebe å gå bort fra i storgruppeundervisningen.
Forslag til mer studentaktivitet
- Forventningsavklaring
Basert på våre funn og undersøkelser tror vi det mangler en forventningsavklaring til studentene når det gjelder storgruppeundervisningen. Dersom det ikke blir signalisert en forventning om at studentene skal lede diskusjonen i gruppene, er det lett å sette seg tilbake og forvente å bli undervist. Hvis studentene fra starten av studiet får en klar forventning mot seg om å lede diskusjonen og skjønner formålet med storgruppene, tror vi holdningene vil endre seg.
- Storgruppeoppgavene
For at storgruppene i størst mulig grad skal kunne være studentaktive, kreves det også at storgruppeoppgavene er tilrettelagt for diskusjon. I dag er det flere av oppgavene som gjerne fører til tidspress, fordi det er store og mange oppgaver som skal gjennomgås. For studentene som leter etter det riktige svaret og som er opptatt av å få med seg alle deler av en oppgave, kan det føre til lite tid til studentdiskusjon. Et forslag er derfor at deler av storgruppeoppgavene legges opp til diskusjon, og at enkelt deler i større grad kan gjennomgås av storgruppeleder. Det trenger heller ikke være et mål i seg selv at man må komme seg igjennom alle deler av en storgruppeoppgave, men at det er diskusjonen og fremdriften i gruppen som blir bestemmende for hvor mye man får godt igjennom. På den måten er det diskusjonen og studentaktiviteten som blir retningsgivende for timen, og fokuset og ansvaret ligger hos studentene.
- Konkrete forslag til studentaktive storgrupper
3.1 Summegrupper
Både professorer og studenter forteller at summegrupper fungerer svært godt, både to og to, og med flere. Det er en enkel måte å sette i gang diskusjonen og tankeprosessen og kan gjøre det enklere å svare på spørsmål i plenum. Man trenger ikke å dele sine egne tanker, men sine refleksjoner man sammen har gjort i gruppen. Summegrupper er enkle å gjennomføre og trenger ikke å være svært tidskrevende.
Et minus med summegrupper er at enkelte studenter ikke deltar i diskusjonen, og at den andre (i summegrupper på to), kan sitte å få lite ut av diskusjonen. Vi tror imidlertid en forventningsavklaring kan føre til at studentene forbereder seg og skjønner at deltakelse forventes. Alle studentene er tross alt generelt svært pliktoppfyllende og dyktige!
3.2 Studentdrevne diskusjonsoppgaver
I flere emner har det blitt forsøkt å gjennomføres studentdrevne diskusjonsoppgaver, hvor studentene i forkant av storgruppene utformer diskusjonsspørsmål som er utgangspunkt for storgruppen. På den måten tvinges studentene til å reflektere over hva de synes er vanskelig, og må skaffe seg en oversikt over faget. I tillegg er det ofte flere studenter som synes de samme spørsmålene er vanskelige, og det blir derfor en arena for å diskutere problemstillinger flere synes er utfordrende.
3.3 Prosedyreoppgaver
Prosedyreoppgaver er noe som får blandede tilbakemeldinger blant både studentene og storgruppeansvarlige. Vi har likevel valgt å ta med dette som et forslag, da de som har vært fornøyde med det har opplevd stort læringsutbytte og stor motivasjon. Det oppleves positivt å bruke mye tid på å sette seg inn i en problemstilling og lære seg å argumentere for sin side. Det krever imidlertid at oppgavene er nyanserte, slik at det ikke er et opplagt riktig svar. En slik prosedyreoppgave trenger ikke å ha strenge formkrav, men fokuset bør være på selve argumentasjonen.
En tilbakemelding som har blitt gitt i forbindelse med storgruppene og som har blir ansett som problematisk, er tidsaspektet. Det settes av mye tid til selve prosedyren, og det er kun et avgrenset område som blir diskutert. I tillegg krever det mye forberedelse fra studentene for at prosedyren skal bli lærerik.
Vi tror likevel, basert på tilbakemeldinger og egne erfaringer, at det er verdt å gjennomføre enkle prosedyreøvelser i et fag når det passer, fordi det oppleves som lærerikt og motiverende.
- Forskjellsbehandling
Vi tror enkle grep kan føre til at studentene føler seg mer likt behandlet. Eksempler på dette er at det ikke sendes ut en power point til noen etter storgruppene, eventuelt at hele studentmassen får det. Videre kan det bli laget noen retningslinjer mellom storgruppelederne, som skal være felles for studentene. Dette kan for eksempel være noen knagger alle undervisere skal gi studentene i løpet av storgruppen. Det kan også være en felles enighet om at noen deler av storgruppeoppgavene skal gjennomgås, slik at man sørger for at studentene har fått endel av den samme kunnskapen etter gruppene.
- Hva vi ønsket at de emneansvarlige skulle sitte igjen med
I vår gjennomgang og diskusjon var målet å nå frem med at små justeringer kan føre til endringsholdninger. Dersom studentene blir introdusert med at storgruppeundervisningen er lagt opp til studentdiskusjon, og at ansvaret legges på dem fra starten, tror vi det er en god start. Videre kan det være hensiktsmessig å legge opp storgruppene på varierende måte, hvor det gjennomføres studentdrevne diskusjoner, prosedyre eller lignende øvelser for studentaktivitet.
I seminaret var det stor åpenhet for diskusjon og ulike innspill, som var svært lærerikt. Et punkt som ble fremhevet i diskusjonen, var samarbeid på tvers av emner. Vi kom frem til at det i større grad kan samarbeides om bruk av digitale ressurser, slik at disse er like og at studentene er kjent med dem i hvert emne. På den måten kan det også bli lettere å koble sammen emner, med for eksempel å bruke en relevant dom i flere fag. Seminaret førte til gode innspill på hvordan implementeringen av den nye studieordningen fungerer, og særlig hvordan vi kan jobbe videre med studentaktivitet.
No Responses